Når feirer ukrainere jul?

Både 25. desember og 6.–7. januar kan nå være aktuelle datoer i Ukraina, og dette speiler både kirkelige tradisjoner og politiske endringer de siste årene.

Kort historisk ramme

Jul har gjennom Ukrainas historie blitt feiret etter ulike kalendere, og praksis har variert mellom regioner og trossamfunn.

Nøkkelspørsmål artikkelen svarer på

• Hvilke datoer brukes i dag?
• Hva bestemte endringen i 2023?
• Hvordan lever tradisjonene videre?
• Hvordan kombinerer familier begge datoene?

Smakebiter av typiske tradisjoner

Sviata vecheria er familiemiddagen som ofte finner sted om kvelden på 6. januar, med faste regler for antall retter og rekkefølge. Kutya er en kornbasert rett som brukes som en rituell mat ved bordet og i minnet om forfedre. Didukh er en bunt korn som symboliserer høst og slekt og som plasseres synlig i hjemmet i jula. Kolyadky er caroling hvor grupper går fra hus til hus og synger tradisjonelle julesanger, ofte ledsaget av en liten gave eller en velsignelse. Sankt Nikolaus-dagen 19. desember markeres i mange familier med mindre gavegivning og barnas forventning.

Mange familier kombinerer ritualer og offentlige markeringer på en fleksibel måte, og det er vanlig at man samler familien til måltid og sang samtidig som noen deltar på gudstjenester eller offentlige arrangementer på 25. desember. For de som vil holde fast ved gamle vaner samtidig som de deltar i moderne fellesskap, kan små øyeblikk som familiebilder med matchende plagg være viktige minner; se for eksempel utvalg av matchende julegenser som familieantrekk.

Barn har ofte sin egen rolle i feiringen og får gjerne egne plagg til anledningen, for eksempel en julegenser til barn som brukes under familieritualene. For de som ønsker en leken vri på klesvalget ved festlige sammenkomster, finnes også et bredt utvalg av stygge julegenser som gir humor og felles glede i selskaper.

Offisiell dato og konsekvenser

I juli 2023 ble 25. desember vedtatt som offisiell julefeiringsdato i Ukraina. Dette har ført til at offentlige institusjoner i mange områder legger sine markeringer og fridager til denne datoen, samtidig som enkelte kirkesamfunn og lokalforeninger fortsatt holder på tradisjonelle seremonier knyttet til 6. og 7. januar. For folk flest betyr dette at det offentlige kalenderåret og hverdagslivet nå ofte synkroniserer med vesteuropeiske markeringer, mens familie- og menighetspraksiser kan fortsette uendret.

Kalenderforskjellen og kirkelige praksiser

Den praktiske forklaringen ligger i kalenderbruk: juliansk kalender henger 13 dager etter gregoriansk kalender, og det forklarer hvorfor noen fremdeles samles til julaften 6. januar og juledag 7. januar. Flere ortodokse menigheter og tradisjonelt orienterte familier følger juliansk kalender, mens enkelte gresk-katolske og andre jurisdiksjoner har begynt å markere 25. desember. I praksis betyr dette at gudstjenester og folkefester kan finnes på begge datoer i samme by.

Politisk og samfunnsmessig kontekst

Vedtaket om 25. desember ble delvis begrunnet med et ønske om tettere kulturell tilknytning til Vest-Europa og som en markering av avstand fra russisk-ortodoks innflytelse i en tid med politisk spenning. Samtidig spiller gjenoppvåkningen av religiøse praksiser etter 1991 en rolle i at tradisjonene lever videre lokalt. Diaspora og ulike regioner innen Ukraina har varierende praksis, noe som fører til et mangfold av feiringsmåter både i byer og på landsbygda.

Viktige tradisjoner i praksis

De sentrale ritualene beholdes i stor grad uendret, selv om tidspunktet for offentlige markeringer kan variere.

• Sviata vecheria: Familiebordet på julaften, ofte med faste ritualer for rekkefølge og antall retter.
• Tolv magre retter: En struktur som symboliserer faste og minnes aspekter fra troen; vanlige retter inkluderer suppe, fisk og ulike grønnsaksretter.
• Kutya: En rituell kornrett laget av hvete eller bygg blandet med honning og nøtter, brukt i minnegaver til forfedre.
• Didukh: En bunt korn som plasseres i hjemmet som tegn på avling og slektsminne.
• Kolyadky: Carlingsanger og husbesøk, ofte med grupper som går rundt og synger tradisjonelle viser.
• Sankt Nikolaus-dagen: 19. desember i østlig tradisjon, med mindre gaveutdeling for barn i enkelte familier.

Hvordan familier kombinerer datoene

Mange familier velger en fleksibel løsning: Hovedmåltidet og de mest intime ritualene kan finne sted 6. januar, mens deltakelse i offentlige arrangementer, konserter eller gudstjenester kan skje 25. desember. I enkelte hjem markeres begge datoene med ulike sosiale kretser involvert; naboer og arbeid gir rom for 25. desember, mens slektninger samles til tradisjonell julaften senere i sesongen.

Ting å se etter

• Kutya servert i små skåler ved bordet
• Didukh plassert synlig nær ikonhjørnet eller stuebordet
• Steriinlys ved bordet under sviata vecheria
• Grupper med kolyadky som synger fra dør til dør
• Nikolaus-figurer ved barnas plass eller små gaver den 19. desember
• Et lekent element i noen hjem som en julegenser ved familiefotoet, for eksempel et utvalg julegenser for å skape felles stemning

Forslag til tabell og tidslinje

En enkel tabell gjør det lett å orientere seg mellom datoer og hvem som typisk feirer når:

Ofte stilte spørsmål?

Svar: Offisielt er 25. desember fastsatt ved lov i juli 2023, men mange praktiserer fortsatt julaften og juledag 6.–7. januar etter juliansk kalender.

Svar: Forskjellen skyldes bruk av ulike kalendere; juliansk kalender ligger 13 dager bak gregoriansk.

Svar: Noen kirker har tatt i bruk 25. desember, andre holder seg til juliansk kalender; praksis varierer mellom jurisdiksjoner.

Svar: Familienes kombinasjoner kan være fleksible og inkluderer ofte både et tradisjonelt måltid og deltakelse i offentlige markeringer, og noen velger matchende plagg som matchende julegenser til familie for bilder og samling.