Hvor stammer ordet jul fra?

Ordet jul går tilbake til norrønt jól, opprinnelig en førkristen midtvinterfest. Kort sagt betegnet nókkenes festperiode en tid for samling, måltider og ritualer rundt vintersolverv. I det følgende forklarer jeg kort hvordan ordet har utviklet seg, hvilke mytiske koblinger som nevnes i kildene, hvilke usikkerheter forskningen peker på, og hvorfor navnet holdt seg etter kristningen.

Norrønt opphav

Etymologisk finnes beslektede former i flere germanske språk, blant annet gotisk jiuleis og angelsaksisk giuli. I Norden står norrønt jól sentralt som betegnelsen på høytiden. Lån i finsk har gitt former som juhla og joulu, noe som viser at navnet spredte seg utover språkområder. Betegnelsen peker entydig mot en midtvinterfest snarere enn en opprinnelig kristen betegnelse.

Mytologi og levd praksis

Kildene beskriver festmåltider, offer og rituelle handlinger i forbindelse med jól. I norrøn tradisjon blir navn knyttet til Odin brukt i noen sammenhenger, og teorien om ordet ýlir som navn på midtvintermåneden nevnes ofte. Forskere understreker at detaljene varierer mellom kilder og at mange beskrivelser er fragmentariske, men hovedbildet av en førkristen vinterhøytid er klart.

Hvorfor navnet overlevde?

Når kristne høytider ble etablert, ble den folkelige midtvinterfeiringen i Norden ofte omformet til å markere Kristi fødsel, samtidig som det gamle navnet ble beholdt. I dag lever ordet videre både i alvor og i lek. Det ser man når familier samles i matchende julegenser under gavestunder og hyggelige øyeblikk i hjemmet, eller når tonen er mer spøkefull og folk velger stygge julegensere til temafester. For familier med små barn er det også vanlig å velge en julegenser til barn som del av tradisjonen.

Forskningen er tydelig på at jul betegnet en midtvinterfest, men mer usikker når det gjelder de dypeste etymologiske røttene og enkelte forklaringer som ofte sirkulerer i populærkulturen. I de neste delene går vi nærmere inn på tidlige attestasjoner og nyere tolkningsforslag, og ser hvordan gamle skriftlige spor og sagaer kaster lys over både praksis og navnets historie.